Litjern gruve - like ved Litjern består berggrunnen av store mengder pegmatitt. Det er prøvesprengt flere steder og følgende mineraler er funnet: Feltspat (mikroklin, cleavelanditt, albitt, amazonitt), kvarts, beryll, gahnitt, muskovitt, biotitt, mikrolitt, fersmitt og andre mikromineraler i fin krystallisering. Gruva “Kjørka” er det største bruddet i området.

Solås gruve - Solåsbruddet er et relativt lite dagbrudd som ble åpnet av Olaf Landsverk i 1960 i forbindelse med en stor internasjonal geologikongress. Hensikten var at geologer fra flere land skulle få muligheten til å lete etter mineraler i nysprengt masse. Gruva har i senere tid blitt drevet på hobbybasis etter mineraler. Hovedmineralene i gruva er ulike typer feltspat (cleavelanditt, amazonitt, albitt, mikroklin) muskovitt, biotitt og kvarts i ulike farger. Bruddet er ellers kjent for beryll,  pessartin, magnetitt, gahnitt, turmalin, euxenitt, tantalitt, kolumbitt, fluoritt og fin krystallisering av mikrolitt.

Steli gruve - Steli gruve (også kalt Tveit 3) er et 80 x 30 meter stort dagbrudd, der det i første halvdel av 1900-tallet var drift på feltspat, kvarts og glimmer. Hovedmineralene i gruva er kvarts, feltspat (mikroklin, plagioklas, månestein), muskovitt og biotitt. Bruddet er spesielt kjent for rike forekomster av almandin-/spessartingranat. I tillegg er det funnet allanitt, bertranditt, beryll, bismuthinitt, euxenitt, ferrokolumbitt, ilmenorutil, kloritt, molybdenitt, monazitt, pyritt, samarskitt, xenotim og zirkon.

Slobreka gruve - Slobrekka gruve ble drevet  etter feltspat og sjeldne mineraler fra begynnelsen av 1900-tallet. Gruva er et dagbrudd med innslag to steder. Gruveområdet med tipper er i sin helhet ca 100 x 50 meter. Hovedmineralene i gruva er feltspat (månestein), kvarts og muskovitt. Bruddet er spesielt kjent som funnsted for gadolinittkrystaller i verdensklasse. Siden gjenåpningen av gruva i 2002 er det også funnet aeschynitt, fergusonitt, monazitt, hematitt, zirkon, magnetitt, allanitt, spessartin, biotitt og bismuthinitt i uvanlig størrelse.

Knipane gruveturområde består av flere gruver. Gruvene har vært i drift siden slutten på 1800-tallet og langt inn i forrige århundre. Området har vært åpent for besøkende siden 1980-årene og en rekke flotte mineraler er funnet. Hovedmineralene er albitt og røykkvarts i tillegg til mikroklin og biotitt. Bruddene er spesielt kjent som funnsted for en rekke sjeldne mineraler. I løpet av de siste årene er det bare i Storsynken blitt funnet pyritt, fluorapatitt, titanitt, laumontitt, krysokoll, fergusonitt, zirkon, ametyst og allanitt. I Kongsberggruva finnes blant annet beryll, pyritt, polykras og pyrrhotitt. Totalt er ca 50 ulike mineraler funnet i området, og mineralet thortveititt ble for første gang i verden registrert fra ei lita gruve på Knipane.

Prisene variere fra gruve til gruve.

Prisen for felleskort er konstant: Dagskort fra 50,- / 100,-